MOHAMED OG TURISTER

SHOPPING

Mohamed har hele sitt voksne liv arbeidet med turister. Best liker han a selge parfymerte oljer og bazarartikler. Oljene lukter godt og kan brukes til absolutt alt fra parfyme, i duftlamper, i badevannet, bare fantasien stopper deg. Personlig liker jeg oljer til huden veldig godt, kokos og sandelolje gjor huden myk, ung og glatt, og reparerer alle slags sma skader i huden.

Bazarartikler er papyrus, statuer, pyntegjenstander, vannpiper i mange storrelser, magedanser tekstiler, galabeiaer og mye mer.

Skulle du onske a kjope oljer eller bazarartikler ta kontakt, han vil gi deg god kvalitet og rimelige priser. Er du ikke i Egypt, men har lyst a kjope, ta kontakt og Mohamed sender.

UT PA TUR

Har du lyst pa en tur, men har lite lyst til a dra med en buss full av turister, du vil gjerne reise litt mer privat nesten som en egypter. Mohamed og en kollega tar deg med hvor som helst, i privatbil, ogsa her vil du fa en rimeligere pris enn det de fleste turistbyraene tilbyr. Du vil ha trivelig reisefolge, og turen vil vere trygg og behagelig for deg. Du betaler og de to mennene guider deg, transporterer deg og ordner alt det praktiske. Du bestemmer hva dere skal gjore og nar det skal skje, dere trenger ikke ta hensyn til et fast program eller andre turister.

Turen kan foreksempel ga til: St. Katarina klosteret, Mosesfjellet, Dahab, Taba, Aleksandria, Luxor, Kairo og mange andre steder.

I Kairo kan du velge hva du vil oppleve og hvor mange dager du onsker a vere der, du kan foreksempel besoke Pyramidene og Sfinksen, Mohamed Ali Moskeen, Det Egyptiske Museum, Khan el-Khalili Bazaren med den kjente kafeen Al-Fishawi, Kairo-tarnet og mange andre steder. Koselige kafeer og restauranter, du kan spise og drikke pa egyptisk vis. Og ikke minst, etter revolusjonen er det viktig a sette sine bein pa Tahrir plassen.

Ta kontakt om du vil ha en litt mer personlig ferie enn det som er vanlig pa charter-tur.

Mail: mohamed.hemem@gmail.com

Mobil: 002-0107598818

MOHAMED HANAFI ALI HEMEM

Mohamed elsker meg, norsk makrell i tomatsaus og har norsk boxer!

MITT MOTE MED EGYPTISK ARBEIDSLIV, 2

Good morning! At Your Service. This is Fatima. How may I help you?

Min andre arbeidsgiver var Marriott Hotel, jeg  begynte her dagen etter min siste arbeidsdag ved den amerikanske skolen. Jeg var engelsklerer for de ansatte i fire og en halv maned, jeg underviste to timer fem ettermiddager i uka, jeg trivdes veldig godt i denne jobben, og manageren min viste at han stolte pa meg, dette var ei fin tid.


Hotellet hadde ikke bruk for engelsklerer videre, de sa jeg var flink og ville bruke meg i en skikkelig jobb, som de sa. Sa ble jeg supervisor for At Your Service, jeg elsket jobben, selv om lonna var bare tre tusen i maneden, dagene var lange og fridagene fa, skulle du ha en fridag matte du soke pa et skjema og manageren kunne si nei! 

Jeg fullforte kontrakten min pa et ar, ei uke senere, jeg hadde heldigvis ikke undertegnet den nye kontrakten, var jeg lei av alle managere som ga ulike ordrer, kontroll, ikke a bli stolt pa og managere som ikke var gode i jobben sin, jeg gikk pa dagen.


 Na har jeg vert husmor i fire maneder og stortrives, dukker det opp en jobb som jeg tror vil vere bra for meg, prover jeg meg nok i arbeidslivet igjen.

Jeg var lykkelig ved Marriott, og jeg elsket alle mine 13 menn, men en del av  managerene gjorde meg gal.

MITT MOTE MED EGYPTISK ARBEIDSLIV , 1

En trivelig foreldre og elev kveld ved den amerikanske skolen i Sharm.

Jeg flyttet til Sharm el Sheikh i slutten av juni 2008 og har aldri angret på det. Livet er på mange måter godt her. Etterhvert ble jeg rastløs og ville gjerne tjene noen penger. Jeg fikk jobb på St.Joseph's Private Language School American Section, vi kaller den for den amerikanske skolen. Mye kan sies om denne skolen, men det er ikke direkte det dette skal handle om. Jeg hadde 21 års erfaring som lærer i Norge, og har min utdannelse i orden. 


Jeg arbeidet på skolen i to og en halv måned og så var det sommerferie 2009. Jeg måtte skrive under på mye rart for å få arbeide ved skolen. Og legg merke til at her ved skolen får man aldri kopi av kontrakten man underskriver. Det er vanlig også i Egypt å få kopi av alle kontrakter man underskriver, men ikke hos den amerikanske skolen. De har sine egne regler for det meste. Man må også levere skolen bevis på sin utdannelse, og de krever originalene. Jeg er så gammel at mine papirer ikke finnes på data hjemme i Norge, jeg sa jeg ville gi dem kopier. Jeg sa at det ikke var vanlig i Norge å levere originalene og at jeg ikke likte det, men til slutt ga jeg meg og tenkte at papirene mine var tryggere i skolens safe enn hjemme i en skuff hos meg. Det skulle vise seg senere at de var for trygge.


I slutten av mai 2009 var det tid for underskriving av kontrakter hvis man ville eller fikk jobbe ved skolen etter sommerferien, som denne gangen var fire måneder lang på grunn av Ramadan, dette er fire måneder uten lønn! Skolen hadde mange flinke lærere fra mange land i Europa og egyptiske lærere. Alle fra Europa selvfølgelig uten arbeidstillatelse, noe som gjor oss kriminelle, og det ble ikke betalt skatt for oss. Jeg likte mine kollegaer, men ellers var jeg ikke helt sikker på om jeg ville jobbe ved skolen mer, likevel jeg underskrev alle sidene i kontrakten for dette var nå engang den jobben jeg hadde klart å skaffe meg. Alle forhandler individuelt om lønn, det kan være stor forskjell på lønna til lærere med ganske lik utdannelse, erfaring og arbeidsmengde. Vi må selvfølgelig skrive under på at vi aldri skal snakke om lønna vår med noen, og lønna er ikke høy. Da jeg underskrev kontrakten var den en bunke med løse ark, det er lett for ledelsen og ta bort ei side eller flere ved en eventuell konflikt.


Jeg grublet og tenkte hele sommeren og kom fram til at jeg ikke kunne gå tilbake til den amerikanske skolen. Jeg hadde fått meg en ny liten sommerjobb, halvdagsjobb, jeg er engelsklærer for betjeninga ved et hotell. Dette er en trivelig jobb som jeg liker, hotellet har tatt godt imot meg, her blir man respektert og blir trodd på. Jeg skrev kontrakt med hotellet ut kalenderåret, dette er en kveldsjobb så jeg kunne ha hatt begge jobbene, men den amerikanske skolen har også i kontrakten sin at du kan ikke ha mer enn en jobb, ikke engang har du lov til å utføre ulønnet arbeid, dette må vi selvfølgelig skrive under på. Vi har heller ikke lov til å snakke om noe ved skolen til noen, dette skriver vi også under på. Da jeg skrev under kontrakten ved hotellet, fikk jeg helt naturlig en kopi umiddelbart.


Da jeg i mai skrev under kontrakten ved den amerikanske skolen, leste jeg høyt for vedkommende fra ledelsen som var hos meg. Dette er ikke et sitat, men innholdet var som følger.  Hvis jeg ønsker å slutte ved den amerikanske skolen må jeg gi beskjed en måned før jeg ønsker å slutte. Jeg leste dette for henne og sa det betyr at gir jeg beskjed en måned før så slipper jeg å betale tilbake to lønninger og hun sa at det var rett forstått. Ledelsen ved skolen påstår nå at dette aldri har stått i kontrakten. Har man skrevet under kontrakten må man jobbe hele skoleåret, man kan ikke forlate skolen før skoleåret er omme! Dette er ikke vanlig ellers i Egypt og ikke i følge egyptisk lov.
Det står på en annen side at slutter du uten varsel ved skolen så må du betale tilbake to lønninger. 


Torsdag kveld 27. august sendte jeg mail til skolens ledelse og til avdelingslederen ved den amerikanske skolen, og ba om at kontrakten min ble kansellert, jeg ville ikke komme tilbake til skolen 27. september. Fredag og lørdag er skolen stengt, søndag ringte avdelingslederen fra siste skoleår meg, der er ny avdelingsleder dette skoleåret. Den gamle lederen har fått andre oppgaver. Hun ville gjerne vite hva mailen min var om, hvorfor jeg ikke ville jobbe ved skolen og så videre. Jeg snakket med henne to ganger om dette, sa litt om hvorfor jeg ikke ville jobbe der. Vi sendte noen sms, jeg snakket flere ganger med den nye avdelingslederen, flere sms ble sendt. Begge disse avdelingslederne brakte trusler fra skolens eier til meg, denne eieren er svært rik og penger er makt. De sa til meg jeg burde ta dette alvorlig han hadde virkelig makt og venner som kunne utføre hans trusler. Han ville ta meg til retten, han ville få meg utvist fra Sharm el Sheikh og han ville få meg svartelistet, slik at hvis jeg dro til Norge ville jeg aldri kunne komme inn i Egypt igjen. Jeg har snakket med politimesteren, en dommer og advokater om dette i ettertid og selvfølgelig kan han ikke få meg utvist eller svartelistet. Jeg er gift egyptisk, eier leilighet, er muslim og har fem års visum. Men der og da ble jeg redd og sint. Jeg ringte skolen og ba om å få snakke med eieren, jeg har aldri sett han. Han ville ikke snakke med meg, og jeg var ikke interessert i å snakke med noen andre, jeg hadde snakket ferdig med de to avdelingslederne. Men, jeg ville ha tilbake papirene mine! Det skulle jeg selfølgelig ikke få. Det var mange telefoner og sms denne måneden fram mot skolestart, skolestart ble også forsinket ei uke på grunn av svineinfluensaen! Jeg vaklet fram og tilbake, jeg er sterk, jeg kan gjøre denne jobben, skal jeg gi meg? Mannen min støttet meg og sa at dette er ikke en jobb som vil gjøre deg lykkelig og gi deg et godt liv, selv om vi trenger pengene skal du ikke ta denne jobben. At du har et godt liv er viktigere enn penger. Han så hvordan jeg grublet og til tider gråt. Du er i et land og en kultur der du forstår svært lite og til slutt er det nok! Jeg var sterk og fortsatte å si nei til alle telefonsamtalene der skolen presset pa og spurte, kommer du? 


Etter 27. september mente jeg at nå er det nok, skolen måtte forstå at jeg ikke kom tilbake, jeg sa ikke opp jobben for gøy, og ingen kunne presse meg tilbake. Jeg ringte skolen og sa at mannen min ville komme for å hente papirene mine, jeg orket rett og slett ikke å se noen der. Jeg sa han skulle ha med et skriv fra meg der det stod at jeg ville at de skulle gi papirene mine til han, han ville ha med kopi av vielsesattesten vår og passene våre.


Onsdag 30. september tropper mannen min opp på skolen og ber høflig om papirene mine. Han sier han snakket med flere, ble bedt om å vente, etter 45 minutter fikk han beskjed om at papirene mine var hos eieren og han arbeider selvfølgelig ikke ved skolen, så papirene til sin kone kunne han ikke få. 


Torsdag 1. oktober ringte jeg skolen hele dagen og ba om å få snakke med den personen avdelingslederen ved den amerikanske skolen hadde sagt til meg jeg måtte snakke med. Denne personen hadde ansvar for alle slike papirer. Til slutt sa kontordama til meg at denne mannen sa han skulle ringe meg tilbake etter en halv time, han ringte ikke og skolen stengte for helga.


Søndag 4. oktober ringte jeg skolen kl 10.40 og sa hvem jeg var og at jeg ønsket å snakke med personen som tok vare på papirene. Jeg ville vite hvor papirene mine var og når jeg kunne få dem tilbake. Denne personen var selvfølgelig opptatt. Jeg sa at jeg var lei av å ringe skolen for å få svar angående papirene mine og hvis ikke skolen ringte meg tilbake i løpet av skoledagen ville jeg gå til politiet neste dag. Ingen ringte meg.


Mandag 5. oktober rinte jeg skolens telefon og mobil, men ingen svarte. Jeg ringte min gamle avdelingsleder, hun sa hun trodde at papirene mine var hos en advokat, hun skulle undersøke og ringe tilbake. Hun sendte sms som sa snakker med deg senere! Til slutt fikk jeg kontakt med skolen, jeg ba om å få snakke med hvem som helst i ledelsen, jeg ga mange navn, bare gi meg noen som kan svare på når jeg kan få papirene mine, men merkelig alle var veldig opptatt hele tida. Jeg sa til kontordama som kjenner meg, lar du meg ikke snakke med noen nå så går jeg til politi, ambassade og aviser. Dette skremte dem tydeligvis, for før jeg var ferdig i dusjen ringte en av skolens advokater og sa jeg måtte møte han hos politiet. Denne dagen ble en stor påkjenning for meg, og jeg tror aldri jeg kan glemme det som skjedde. Jeg har ikke gjort noe galt, likevel blir det brukt penger og tid på dette.


Vi kom til politiet, jeg måtte levere inn mobilen, og vi ble vist inn til politisjefen. Han var en hyggelig, men myndig mann. Han sa dette var egentlig ikke en sak og han trodde vi kunne løse den der og da. Jeg hadde ikke gjort noe galt. Jeg hadde gitt en måneds varsel og etter egyptisk lov er femten dager nok. Vi snakket lenge, men skolens advokat stod på sitt, politisjefen ringte skolens eier, men ingenting hjalp. Han ville ha to måneders lønn tilbake, selv om jeg ikke hadde begynt å jobbe etter den nye kontrakten. I neste telefonsamtale sier eieren at saken kan løses ved at jeg betaler en månedslønn tilbake, men jeg vil ikke betale, jeg har ikke gjort noe galt. Husk at alt skjer på arabisk, jeg blir sint, sliten og forvirret, jeg forstår lite. Mannen min oversetter, etter noen timer blir han og sliten og irritabel. Jeg får politisjefens mobilnummer hvis jeg trenger han i framtida, slike kontakter er gode å ha her. Nå må saken kjøres offisielt, etter reglene, jeg må skrive forklaring, slik jeg har sett i amerikanske tv-serier! Jeg er nå en kriminell! Jeg kan ikke forlate politistasjonen. Mannen min må oversette mine tre tettskrevne sider om saken. Jeg skal love deg alt tar lang tid. Jeg er sulten, trøtt, må på do, har mensen, ingen do. Da de sier jeg må dra til El Thor, bryter jeg sammen og gråter. Alle dommere er i El Thor, dette er administrasjonsbyen, ti mil unna. Vi kjører i skolens advokats bil, med væpnet politivakt, husk jeg er kriminell. Jeg ringer hotellet og sier jeg ikke kan komme på jobb denne kvelden, men at jeg vil ta igjen undervisningen fredagskveld. Jeg ringer den norske ambassaden, de sier de vil ringe skolen, for papirene mine må jeg ha tilbake. Ellers ingen help fra den kanten.


Vi snakker med tre dommere, mest den ene, i El Thor, ut og inn av kontoret, timene går, jeg gråter, må på do. Denne dommeren er også grei og sier jeg har ikke gjort noe galt og jeg vil aldri få fengselsstraff for denne saken, men saken må i rettet om en måned eller to. Det er kveld og vi må selv sørge for å komme oss tilbake til Sharm el Sheikh, vi må også sørge for at politimannen kommer seg tilbake, selv om jeg nå er fri. Dette var en forferdelig dag jeg aldri glemmer, dobesøket i gamlebyen klokka åtte om kvelden var ubeskrivelig deilig.


6. oktober er skolefri, jeg snakket på telefon med personen som jeg hadde skrevet under kontrakten sammen med. Dette er ei god kvinne som jeg setter veldig høyt. Jeg spurte om hun husket at jeg sa til henne da jeg underskrev kontrakten min at dette betyr at hvis jeg gir en måneds varsel så kan jeg forlate skolen uten å betale to lønniger tilbake til skolen. Hun lovet meg også at det aldri skulle være noe problem for meg å få tilbake papirene mine. Hun sa at alt dette stemte. Det var nok for meg, da fikk jeg bevis for meg selv at jeg hadde rett. Så ville hun vite hvorfor jeg spurte. Jeg fortalte saken. Da sa hun at hun var ikke sikker på om hun husket riktig. Jeg sa, ikke si mer, du arbeider ved skolen, er en del av ledelsen, du må si det du vil de skal si. Du har gitt meg sannheten uoffisielt, det holder. Hun ville prøve å løse saken, ringte tilbake og sa at betalte jeg ei lønn var saken løst, jeg sa nei. Hun skulle ringe tilbake etter ti minutter, nå har det gått en time. 


Det ble sagt at det skulle bli rettsak om en måned eller to, men jeg har fremdeles ikke i dag hort noe mer om saken.


Om skolen: Der er en nasjonal del, egyptisk og en amerikansk del. Skolen har en eier og en administrasjon. Den amerikanske delen som jeg kjenner har også egen avdelingsleder, assistent og kontordame.


Jeg har snakket med flere lerere ved skolen, jeg spor dem om de husker hva kontraktene deres sier om hvordan de kan slutte a jobbe ved skolen, alle husker som meg, varsle skriftlig en maned for du vil slutte, ellers ma du betale to manedslonner om du vil slutte.


11.10.09
Jeg på arbeidernes kontor i Hadaba. Fortalte min historie. Jeg ville ha tilbake papirene mine og jeg ville at de skulle forstå at jeg ikke hadde gjort noe kontrakten min med skolen sa var urett. Jeg ville at de skulle inspisere skolen og se at alle europeiske lærere manglet arbeidstillatelse, ikke lønnslipp, ikke forsikring, ikke kopi av kontrakt, ikke noe bevis for at vi arbeider ved skolen. De ringte Mr. Dia, han sa saken var nå i rettens hender, han ville ha 5000, papirene kunne jeg ikke få, og problemet var at jeg hadde begynt i annen jobb! 


12.10.09
Jeg ga opp arbeidernes kontor. Lite hjelp å få! De ba meg fylle ut et papir. Egentlig så var jeg kriminell fordi jeg hadde arbeidet uten tillatelse. Det kunne bli et problem for meg om jeg ga rapport om dette. Men skolen skulle skaffe de arbeidstillatelse, dette er en del av problemet, at de ikke skaffer arbeidstillatelse.

MIN DEL AV SHARM

Mitt Sharm som jeg er sa glad i, jeg flyttet hit sommeren 2008. Tidlig en morgen under Ramadan 2010 syklet jeg rundt i mitt nermiljo og tok bilder, mens sola ble varmere og folk begynte a vakne opp fra nattas store maltider. I forste etasje i huset til venstre bor vi. Legg merke til det fine treet som vokser utover gata, pa motsatt side av gata.

Vi bor i hus 23,  vinduene lengst til hoyre er to av stuevinduene vare. Jeg savner en skikkelig balkong, men vi har heldigvis en liten platt der jeg drikker te og leser gode boker. 

Her ved det vakre treet gar det en liten vei, bortover her og vips sa er jeg ved det lille bassenget jeg liker aller best.

Vi har 11 basseng pa Delta, og alle er reine og vakre. Delta er et vakkert sted, alltid gront og blomster i fine farger. Her ved mitt lille basseng sover, leser og tenker jeg, det er godt med et par timer hver dag pa denne maten.

Ved hovedbassenget er det mer liv, hoy musikk, aktiviteter, matservering og mye annet. Jeg vil fortelle om bassengkulturen senere.

Inngangen til Delta, jeg star her midt pa motorveien, pa den andre siden av veien er Hay el Noor. Pa Hay el Noor kjoper jeg frukt, gronnsaker og litt av hvert annet.

Trafikken er ganske stor her og de kjorer fryktelig fort, men jeg suser over med sykkelen.

Noen bor fint...

...andre ikke, pa Hay el Noor.

Dette var det forste supermarkedet i Sharm, na har det vert nedlagt i et par ar, og har forfalt, i disse dager pusses det opp igjen og det blir spennende a se hva det skal brukes til. Sykkelen min i forgrunnen.

Dette er en coffeshop, her er det et voldsomt folkeliv om ettermiddagene og kveldene. Egyptiske menn drikker te, royker shisha, spiser, diskuterer politikk og matpriser. Sharm er en by med menn, og de savner koner, barn og familiene sine. Heldigvis sa blir vi flere og flere koner og barn her.

Selv om det er soppel i handlegatene er det trivelig i Hay el Noor. Se det deilige morgenlyset. 

Over kjoper jeg frukt og gronnsaker, siden det er sa tidlig pa morgenen er ikke varene kommet ut enda. Frukta er fargerik og god, men kvaliteten er ikke alltid helt pa topp, dette tror jeg nok vil bli bedret pa i det nye Egypt. Til hoyre et lite supermarked med et fjell av vann foran.

Over ser du en restaurant hvor de serverer deilige grillretter av bade fisk og kjott. Til hoyre en nedlagt brodbutikk hvor de laget de beste eish i Sharm, en slakterbutikk og en bar der de serverer nypressede sukker-ror, sott og godt a drikke.

Her kjoper jeg Fol og Falaffel, den egyptiske nasjonalretten  som alle spiser helst hver dag. Jeg liker Falaffel, Fol er ikke livretten min. Jeg skal skrive mer om egyptisk mat senere.

Pa vei hjem til Delta, over motorveien igjen, jeg og sykkelen.

Skulle du komme forbi hus 23, leilighet 101, sa bare kom inn, dora er alltid apen. Velkommen!

SHARM EL SHEIKH EN SPØKELSESBY?

Sharm el Sheikh, Sinais vakre og solfylte kystby ved Rødehavet ønsker ikke å være en spøkelsesby. I dag er byen nesten tom for turister, engelskmennene har heldigvis aldri stoppet å komme, ellers ingen turister. Noen få fastboende russere, engelskmenn, italienere og skandinavere er fremdeles i byen sammen med noen fa egyptere.

Mange hotell stenger og sender sine ansatte hjem til Kairo, Aleksandria og andre steder i Egypt. Restauranter, basseng og strender står tomme. En stor del av butikkene stenger, også her blir mesteparten av betjeningen sendt hjem. En Bazar som til vanlig har åpent døgnet rundt og har  30 ansatte, opererer i dag med bare 6 ansatte! Mesteparten av tida sitter de utenfor butikken og ser på at dagene går. Coffeshopene likeså, mange er åpne, men med minimal betjening, der er ingen kunder som vil drikke te eller røyke shisha.  

De ansatte i butikker og coffeshoper har nesten uten unntak en bestemt prosent av salget som lønn, selger de ingenting blir det ingen lønn! Husleia er høy i Sharm, de som eier bygningene tjener gode penger, dette er et problem også under normale omstendigheter. Butikkene har etter 25. januar revolusjonen store problemer med å fa skrapet sammen nok penger til husleie og strøm for januar og februar. Noen huseiere forstår at det vil være dumt for både dem og Sharm om butikkene må stenge for godt, og krever mindre husleie eller ingen husleie for disse månedene. Mens andre står på sitt og forlanger full leie, disse butikkene må mest sannsynlig stenge. Når turistene kommer tilbake vil det være mange tomme lokaler og dette ser ikke bra ut.

Drosjene står eller kjører tomme omkring og tuter på alt som rører seg i håp om at det kan være potensielle kunder. De spesielle og koselige små, blå bussene står i lang rekke i Old Marked, til vanlig er de travelt opptatt med å frakte turister og fastboende omkring for bare 1LE per person, det hender nok at de tar mer av enkelte turister!

Det beste de reisende kan gjøre for å støtte det egyptiske folk i arbeidet for å oppnå et trygt demokrati og et normalt godt liv, er å komme til Egypt igjen, kom til Sharm el Sheikh, byen som aldri sover, stedet hvor sola skinner mer enn 360 dager i året, byen som har det meste for både gammel og ung.

Sharm el Sheikh har under hele revolusjonen og i ettertid vært et rolig og trygt sted, de som er i byen har ikke merket noe skremmende eller unormalt. Det eneste de har merket er at enkelte dager er butikkene utsolgt for enkelte matvarer, men det har aldri vært matmangel, dette skjer også rett som det er under normale omstendigheter – en dag kan man mangle rømme, en annen dag mangler butikkene yoghurt, slik er det bare. En tjeneste som har sviktet er minibankene, de er ute av drift, kun minibankene i Bank Street virker, ikke noe alvorlig problem, man får penger bare man beveger seg til nevnte gate.

Det blir sagt at russerne har hatt en liten demonstrasjon i hjemlandet for å få satt opp charterfly til Sharm igjen, russerne og belgierne kommer tilbake i begynnelsen av mars, flyene fra Norge begynner å gå igjen i midten av mars, og takk til engelskmennene som aldri sviktet. La Sharm igjen bli byen som aldri sover, la det koke av folk og liv, la alle slags språk lyde i gatene og blande seg i sang og latter, eller lange diskusjoner utover nettene på coffeshopene. La Hadaba, Old Marked og Naama Bay våkne opp fra søvnen før det er for sent, Sharm el Sheikh fortjener ikke å være en spøkelsesby!