MITT MOTE MED EGYPTISK ARBEIDSLIV , 1

En trivelig foreldre og elev kveld ved den amerikanske skolen i Sharm.

Jeg flyttet til Sharm el Sheikh i slutten av juni 2008 og har aldri angret på det. Livet er på mange måter godt her. Etterhvert ble jeg rastløs og ville gjerne tjene noen penger. Jeg fikk jobb på St.Joseph's Private Language School American Section, vi kaller den for den amerikanske skolen. Mye kan sies om denne skolen, men det er ikke direkte det dette skal handle om. Jeg hadde 21 års erfaring som lærer i Norge, og har min utdannelse i orden. 


Jeg arbeidet på skolen i to og en halv måned og så var det sommerferie 2009. Jeg måtte skrive under på mye rart for å få arbeide ved skolen. Og legg merke til at her ved skolen får man aldri kopi av kontrakten man underskriver. Det er vanlig også i Egypt å få kopi av alle kontrakter man underskriver, men ikke hos den amerikanske skolen. De har sine egne regler for det meste. Man må også levere skolen bevis på sin utdannelse, og de krever originalene. Jeg er så gammel at mine papirer ikke finnes på data hjemme i Norge, jeg sa jeg ville gi dem kopier. Jeg sa at det ikke var vanlig i Norge å levere originalene og at jeg ikke likte det, men til slutt ga jeg meg og tenkte at papirene mine var tryggere i skolens safe enn hjemme i en skuff hos meg. Det skulle vise seg senere at de var for trygge.


I slutten av mai 2009 var det tid for underskriving av kontrakter hvis man ville eller fikk jobbe ved skolen etter sommerferien, som denne gangen var fire måneder lang på grunn av Ramadan, dette er fire måneder uten lønn! Skolen hadde mange flinke lærere fra mange land i Europa og egyptiske lærere. Alle fra Europa selvfølgelig uten arbeidstillatelse, noe som gjor oss kriminelle, og det ble ikke betalt skatt for oss. Jeg likte mine kollegaer, men ellers var jeg ikke helt sikker på om jeg ville jobbe ved skolen mer, likevel jeg underskrev alle sidene i kontrakten for dette var nå engang den jobben jeg hadde klart å skaffe meg. Alle forhandler individuelt om lønn, det kan være stor forskjell på lønna til lærere med ganske lik utdannelse, erfaring og arbeidsmengde. Vi må selvfølgelig skrive under på at vi aldri skal snakke om lønna vår med noen, og lønna er ikke høy. Da jeg underskrev kontrakten var den en bunke med løse ark, det er lett for ledelsen og ta bort ei side eller flere ved en eventuell konflikt.


Jeg grublet og tenkte hele sommeren og kom fram til at jeg ikke kunne gå tilbake til den amerikanske skolen. Jeg hadde fått meg en ny liten sommerjobb, halvdagsjobb, jeg er engelsklærer for betjeninga ved et hotell. Dette er en trivelig jobb som jeg liker, hotellet har tatt godt imot meg, her blir man respektert og blir trodd på. Jeg skrev kontrakt med hotellet ut kalenderåret, dette er en kveldsjobb så jeg kunne ha hatt begge jobbene, men den amerikanske skolen har også i kontrakten sin at du kan ikke ha mer enn en jobb, ikke engang har du lov til å utføre ulønnet arbeid, dette må vi selvfølgelig skrive under på. Vi har heller ikke lov til å snakke om noe ved skolen til noen, dette skriver vi også under på. Da jeg skrev under kontrakten ved hotellet, fikk jeg helt naturlig en kopi umiddelbart.


Da jeg i mai skrev under kontrakten ved den amerikanske skolen, leste jeg høyt for vedkommende fra ledelsen som var hos meg. Dette er ikke et sitat, men innholdet var som følger.  Hvis jeg ønsker å slutte ved den amerikanske skolen må jeg gi beskjed en måned før jeg ønsker å slutte. Jeg leste dette for henne og sa det betyr at gir jeg beskjed en måned før så slipper jeg å betale tilbake to lønninger og hun sa at det var rett forstått. Ledelsen ved skolen påstår nå at dette aldri har stått i kontrakten. Har man skrevet under kontrakten må man jobbe hele skoleåret, man kan ikke forlate skolen før skoleåret er omme! Dette er ikke vanlig ellers i Egypt og ikke i følge egyptisk lov.
Det står på en annen side at slutter du uten varsel ved skolen så må du betale tilbake to lønninger. 


Torsdag kveld 27. august sendte jeg mail til skolens ledelse og til avdelingslederen ved den amerikanske skolen, og ba om at kontrakten min ble kansellert, jeg ville ikke komme tilbake til skolen 27. september. Fredag og lørdag er skolen stengt, søndag ringte avdelingslederen fra siste skoleår meg, der er ny avdelingsleder dette skoleåret. Den gamle lederen har fått andre oppgaver. Hun ville gjerne vite hva mailen min var om, hvorfor jeg ikke ville jobbe ved skolen og så videre. Jeg snakket med henne to ganger om dette, sa litt om hvorfor jeg ikke ville jobbe der. Vi sendte noen sms, jeg snakket flere ganger med den nye avdelingslederen, flere sms ble sendt. Begge disse avdelingslederne brakte trusler fra skolens eier til meg, denne eieren er svært rik og penger er makt. De sa til meg jeg burde ta dette alvorlig han hadde virkelig makt og venner som kunne utføre hans trusler. Han ville ta meg til retten, han ville få meg utvist fra Sharm el Sheikh og han ville få meg svartelistet, slik at hvis jeg dro til Norge ville jeg aldri kunne komme inn i Egypt igjen. Jeg har snakket med politimesteren, en dommer og advokater om dette i ettertid og selvfølgelig kan han ikke få meg utvist eller svartelistet. Jeg er gift egyptisk, eier leilighet, er muslim og har fem års visum. Men der og da ble jeg redd og sint. Jeg ringte skolen og ba om å få snakke med eieren, jeg har aldri sett han. Han ville ikke snakke med meg, og jeg var ikke interessert i å snakke med noen andre, jeg hadde snakket ferdig med de to avdelingslederne. Men, jeg ville ha tilbake papirene mine! Det skulle jeg selfølgelig ikke få. Det var mange telefoner og sms denne måneden fram mot skolestart, skolestart ble også forsinket ei uke på grunn av svineinfluensaen! Jeg vaklet fram og tilbake, jeg er sterk, jeg kan gjøre denne jobben, skal jeg gi meg? Mannen min støttet meg og sa at dette er ikke en jobb som vil gjøre deg lykkelig og gi deg et godt liv, selv om vi trenger pengene skal du ikke ta denne jobben. At du har et godt liv er viktigere enn penger. Han så hvordan jeg grublet og til tider gråt. Du er i et land og en kultur der du forstår svært lite og til slutt er det nok! Jeg var sterk og fortsatte å si nei til alle telefonsamtalene der skolen presset pa og spurte, kommer du? 


Etter 27. september mente jeg at nå er det nok, skolen måtte forstå at jeg ikke kom tilbake, jeg sa ikke opp jobben for gøy, og ingen kunne presse meg tilbake. Jeg ringte skolen og sa at mannen min ville komme for å hente papirene mine, jeg orket rett og slett ikke å se noen der. Jeg sa han skulle ha med et skriv fra meg der det stod at jeg ville at de skulle gi papirene mine til han, han ville ha med kopi av vielsesattesten vår og passene våre.


Onsdag 30. september tropper mannen min opp på skolen og ber høflig om papirene mine. Han sier han snakket med flere, ble bedt om å vente, etter 45 minutter fikk han beskjed om at papirene mine var hos eieren og han arbeider selvfølgelig ikke ved skolen, så papirene til sin kone kunne han ikke få. 


Torsdag 1. oktober ringte jeg skolen hele dagen og ba om å få snakke med den personen avdelingslederen ved den amerikanske skolen hadde sagt til meg jeg måtte snakke med. Denne personen hadde ansvar for alle slike papirer. Til slutt sa kontordama til meg at denne mannen sa han skulle ringe meg tilbake etter en halv time, han ringte ikke og skolen stengte for helga.


Søndag 4. oktober ringte jeg skolen kl 10.40 og sa hvem jeg var og at jeg ønsket å snakke med personen som tok vare på papirene. Jeg ville vite hvor papirene mine var og når jeg kunne få dem tilbake. Denne personen var selvfølgelig opptatt. Jeg sa at jeg var lei av å ringe skolen for å få svar angående papirene mine og hvis ikke skolen ringte meg tilbake i løpet av skoledagen ville jeg gå til politiet neste dag. Ingen ringte meg.


Mandag 5. oktober rinte jeg skolens telefon og mobil, men ingen svarte. Jeg ringte min gamle avdelingsleder, hun sa hun trodde at papirene mine var hos en advokat, hun skulle undersøke og ringe tilbake. Hun sendte sms som sa snakker med deg senere! Til slutt fikk jeg kontakt med skolen, jeg ba om å få snakke med hvem som helst i ledelsen, jeg ga mange navn, bare gi meg noen som kan svare på når jeg kan få papirene mine, men merkelig alle var veldig opptatt hele tida. Jeg sa til kontordama som kjenner meg, lar du meg ikke snakke med noen nå så går jeg til politi, ambassade og aviser. Dette skremte dem tydeligvis, for før jeg var ferdig i dusjen ringte en av skolens advokater og sa jeg måtte møte han hos politiet. Denne dagen ble en stor påkjenning for meg, og jeg tror aldri jeg kan glemme det som skjedde. Jeg har ikke gjort noe galt, likevel blir det brukt penger og tid på dette.


Vi kom til politiet, jeg måtte levere inn mobilen, og vi ble vist inn til politisjefen. Han var en hyggelig, men myndig mann. Han sa dette var egentlig ikke en sak og han trodde vi kunne løse den der og da. Jeg hadde ikke gjort noe galt. Jeg hadde gitt en måneds varsel og etter egyptisk lov er femten dager nok. Vi snakket lenge, men skolens advokat stod på sitt, politisjefen ringte skolens eier, men ingenting hjalp. Han ville ha to måneders lønn tilbake, selv om jeg ikke hadde begynt å jobbe etter den nye kontrakten. I neste telefonsamtale sier eieren at saken kan løses ved at jeg betaler en månedslønn tilbake, men jeg vil ikke betale, jeg har ikke gjort noe galt. Husk at alt skjer på arabisk, jeg blir sint, sliten og forvirret, jeg forstår lite. Mannen min oversetter, etter noen timer blir han og sliten og irritabel. Jeg får politisjefens mobilnummer hvis jeg trenger han i framtida, slike kontakter er gode å ha her. Nå må saken kjøres offisielt, etter reglene, jeg må skrive forklaring, slik jeg har sett i amerikanske tv-serier! Jeg er nå en kriminell! Jeg kan ikke forlate politistasjonen. Mannen min må oversette mine tre tettskrevne sider om saken. Jeg skal love deg alt tar lang tid. Jeg er sulten, trøtt, må på do, har mensen, ingen do. Da de sier jeg må dra til El Thor, bryter jeg sammen og gråter. Alle dommere er i El Thor, dette er administrasjonsbyen, ti mil unna. Vi kjører i skolens advokats bil, med væpnet politivakt, husk jeg er kriminell. Jeg ringer hotellet og sier jeg ikke kan komme på jobb denne kvelden, men at jeg vil ta igjen undervisningen fredagskveld. Jeg ringer den norske ambassaden, de sier de vil ringe skolen, for papirene mine må jeg ha tilbake. Ellers ingen help fra den kanten.


Vi snakker med tre dommere, mest den ene, i El Thor, ut og inn av kontoret, timene går, jeg gråter, må på do. Denne dommeren er også grei og sier jeg har ikke gjort noe galt og jeg vil aldri få fengselsstraff for denne saken, men saken må i rettet om en måned eller to. Det er kveld og vi må selv sørge for å komme oss tilbake til Sharm el Sheikh, vi må også sørge for at politimannen kommer seg tilbake, selv om jeg nå er fri. Dette var en forferdelig dag jeg aldri glemmer, dobesøket i gamlebyen klokka åtte om kvelden var ubeskrivelig deilig.


6. oktober er skolefri, jeg snakket på telefon med personen som jeg hadde skrevet under kontrakten sammen med. Dette er ei god kvinne som jeg setter veldig høyt. Jeg spurte om hun husket at jeg sa til henne da jeg underskrev kontrakten min at dette betyr at hvis jeg gir en måneds varsel så kan jeg forlate skolen uten å betale to lønniger tilbake til skolen. Hun lovet meg også at det aldri skulle være noe problem for meg å få tilbake papirene mine. Hun sa at alt dette stemte. Det var nok for meg, da fikk jeg bevis for meg selv at jeg hadde rett. Så ville hun vite hvorfor jeg spurte. Jeg fortalte saken. Da sa hun at hun var ikke sikker på om hun husket riktig. Jeg sa, ikke si mer, du arbeider ved skolen, er en del av ledelsen, du må si det du vil de skal si. Du har gitt meg sannheten uoffisielt, det holder. Hun ville prøve å løse saken, ringte tilbake og sa at betalte jeg ei lønn var saken løst, jeg sa nei. Hun skulle ringe tilbake etter ti minutter, nå har det gått en time. 


Det ble sagt at det skulle bli rettsak om en måned eller to, men jeg har fremdeles ikke i dag hort noe mer om saken.


Om skolen: Der er en nasjonal del, egyptisk og en amerikansk del. Skolen har en eier og en administrasjon. Den amerikanske delen som jeg kjenner har også egen avdelingsleder, assistent og kontordame.


Jeg har snakket med flere lerere ved skolen, jeg spor dem om de husker hva kontraktene deres sier om hvordan de kan slutte a jobbe ved skolen, alle husker som meg, varsle skriftlig en maned for du vil slutte, ellers ma du betale to manedslonner om du vil slutte.


11.10.09
Jeg på arbeidernes kontor i Hadaba. Fortalte min historie. Jeg ville ha tilbake papirene mine og jeg ville at de skulle forstå at jeg ikke hadde gjort noe kontrakten min med skolen sa var urett. Jeg ville at de skulle inspisere skolen og se at alle europeiske lærere manglet arbeidstillatelse, ikke lønnslipp, ikke forsikring, ikke kopi av kontrakt, ikke noe bevis for at vi arbeider ved skolen. De ringte Mr. Dia, han sa saken var nå i rettens hender, han ville ha 5000, papirene kunne jeg ikke få, og problemet var at jeg hadde begynt i annen jobb! 


12.10.09
Jeg ga opp arbeidernes kontor. Lite hjelp å få! De ba meg fylle ut et papir. Egentlig så var jeg kriminell fordi jeg hadde arbeidet uten tillatelse. Det kunne bli et problem for meg om jeg ga rapport om dette. Men skolen skulle skaffe de arbeidstillatelse, dette er en del av problemet, at de ikke skaffer arbeidstillatelse.